Skip to content

1.6. Fagprøven

1.6. Fagprøven

TEOs retningslinjer for gjennomføring av arbeidsoppdrag og for den praktiske delen av fagprøven innen elektrofagene.

Fagprøven skal inndeles i fire hoveddeler.

1. En planleggingsdel. Kan bestå av minst følgende:

  • Beskrive arbeidet som skal utføres (og hvor)
  • Framdriftsplan for arbeidet med forventet tidsangivelse
  • Nødvendig dokumentasjon og tegninger
  • Begrunne valg av arbeidsmetode (for eksempel v.h.a. skisser/tegninger)
  • Risikovurdering og prosedyrer
  • Nødvendige beregninger med henvisninger til forskrifter og normer
  • Valg av materiell, verktøy og instrumenter
  • Bruk av assistanse

2. En gjennomføringsdel. Kan bestå av minst følgende:

  • Her skal kandidaten utføre det arbeidet som er beskrevet under planleggingsdelen.
  • Det legges vekt på fagmessig og riktig utført arbeid basert på forskrifter, normer og informasjon fra leverandører av utstyr og komponenter.
  • Gjennomføringsdelen utføres i den rekkefølge kandidaten finner det naturlig ut fra sin egen planlegging. Innenfor dette tidsrommet skal oppgaven løses på selvstendig grunnlag. I det ligger det nødvendig arbeid med f.eks. montering, kopling, programmering og feilsøking.

3. Vurdering av eget prøvearbeid. Kan bestå av minst følgende:

  • Her skal kandidaten beskrive hvordan planen ble fulgt.
  • Beskrive hva som gikk bra og hva som ikke gikk så bra. Med begrunnelse.
  • Hvilke endringer som ble foretatt og hvorfor

4. Dokumentasjon av eget prøvearbeid. Kan bestå av minst følgende:

  • Kontrollmetoder (eks. sluttkontrollskjema og samsvarserklæring)
  • Nødvendig oppretting av all dokumentasjon og tegninger (som bygd)

Tidsramme

Fagprøven skal normalt gjennomføres innenfor en tidsramme av minimum 6 virkedager. I tillegg vil prøvenemnda normalt bruke inntil en dag til vurdering av dokumentasjon og gjennomføre samtale med kandidaten hvor han/hun kan klargjøre/begrunne forhold ved arbeidet.

  • Vanligvis xx dag til planleggingsdelen
  • Vanligvis xx dager til gjennomføringsdelen
  • Vanligvis xx dag til dokumentasjonsdelen
  • Vanligvis xx dag til samtale med prøvenemnda der kandidaten kan klargjøre og begrunne forhold ved arbeidet

Dersom prøvenemnda finner det nødvendig, kan det stilles spørsmål for å avklare hvilken grad kandidaten har forståelse for faget og i hvilken grad kandidaten kan sette faget i en bredere sammenheng.

Arbeidsplanen skal leveres prøvenemnda før kandidaten begynner med gjennomføringen.

Hjelpemidler

De hjelpemidler kandidaten har brukt i opplæringsperioden skal kunne benyttes under prøven.

Vurderingskriterier

Det vil bli foretatt en helhetsvurdering av prestasjonen under fagprøven. Alle fire delene, planleggingsdel, gjennomføringsdel, vurdering av eget prøvearbeid og dokumentasjons av eget prøvearbeid skal være med i vurderingen. I planleggingsdelen vil innholdet bli vektlagt fremfor fremstillingsevnen.

I oppgaven blir det lagt vekt på blant annet disse momentene:

  • Planlegging av arbeidet
  • Sikkerhet (risikovurdering)
  • Bruk av HMS
  • Håndverksmessig utførelse
  • Løsninger
  • Fremdrift i forhold til fremlagt plan, og begrunnelse for eventuelle avvik
  • Behandling av verktøy, materiell og utstyr
  • Forståelse av arbeidet og evnen til å foreslå løsninger (kreativitet)
  • Feilsøking og feilretting
  • Dokumentasjon ved endringer i anlegget
  • Selvstendighet
  • Evnen til å vurdere eget arbeid

Se i tillegg avsnitt om sluttvurdering som finnes i læreplanen for det enkelte lærefag.

Forskrift til opplæringslova

Fagprøvene

Last ned fagprøvene til de ulike elektrofagene under.

1.5. Lærlingsamtale

1.5. Lærlingsamtale

Pliktige halvårssamtaler med lærlinger. Rapporten fra samtalen leveres på web.

Lærlingsamtalen er en samtale mellom faglig leder/instruktør og lærling om arbeids- og opplæringssituasjonen. Samtalen skal rettlede og motivere lærlingen til en så bred utvikling som mulig i forhold til de samlede målene i opplæringen.

Samtalen skal:

  • Gi lærlingen muligheten til å samtale med faglig leder/instruktør om egen faglig utvikling, motivasjon og innsats knyttet til arbeidet med målene i læreplanen.
  • Gi faglig leder/instruktør tilbakemelding om opplæringen og læringsmiljøet.
  • Gi lærlingen og faglig leder/instruktør mulighetene til å diskutere og planlegge tiltak i det videre arbeidet til lærlingen.
  • Medvirke til et godt samarbeid mellom lærling og faglig leder/instruktør.
  • Sette bedriften i bedre stand til å tilrettelegge opplæringen for den enkelte lærling.
  • Skape et trygt, åpent og tillitsfullt forhold mellom lærling og faglig leder/instruktør.

I opplæringsbedriften skal samtalen gjennomføres mellom faglig leder/instruktør og lærling, og ev. tillitsvalgt.

Disse momentene bør inngå i lærlingsamtalen:

  • Gjennomgang av oppsummeringen fra siste samtale.
  • Faglig utvikling i forhold til målene i læreplanen.
  • Fremmøte og hvordan lærlingen holder arbeidstiden.
  • Orden og hvor ryddig lærlingen er.
  • Miljøet på arbeidsplassen.
  • Innsats og motivasjon i forhold til arbeidet med faget .
  • Samarbeid med:
    • Faglig leder
    • Instruktør
    • Medarbeidere
    • Brukere/kunder
  • Initiativ og selvstendighet i arbeidet.
  • Fleksibilitet og omstillingsevne.
  • Helse, miljø og sikkerhet.
  • Kommunikasjon.
  • Problemområder i læreforholdet.
  • Konflikter og konfliktbehandling.
  • Andre forhold.

1.4. Underveisvurdering

1.4. Underveisvurdering

Last ned rapportskjemaet her.

Dette er spørsmålene lærlingen får før lærlingsamtalen:

Lærlingens egenvurdering Bedriftens vurdering av lærlingen
Min utvikling i periode som er gått er (faglig og personlig): Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Lærlingens utvikling i perioden som er gått er (faglig og personlig):
Min punklighet, orden og ryddighet er: Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Lærlingens punklighet, orden og ryddighet er:
Min innsats og motivasjon er: Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Lærlingens innsats og motivasjon er:
Mitt samarbeid med andre fungerer: Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Lærlingens samarbeid med andre fungerer:
Min evne til å jobbe selvstendig og ta egne avgjørelser er: Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Lærlingens evne til å jobbe selvstendig og ta egne avgjørelser er:
Min medvirkning til egen opplæring: Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Lærlingens medvirkning til egen opplæring:
Min fremdrift på utførte arbeidsoppdrag: Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Lærlingens fremdrift på utførte arbeidsoppdrag:
Bedriften tilrettelegger for at jeg skal få jobbe med arbeidsoppdrag som harmonerer med målene i læreplanen: Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Bedriften tilrettelegger for at lærlingen skal få jobbe med arbeidsoppdrag som harmonerer med målene i læreplanen:
Bedriften følger opp slik at jeg har muligher for å nå målene og hovedmomentene i læreplanene: Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Bedriften har gitt meg opplæring i forhold som gjelder helse, miljø og sikkerhet(HMS): Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra
Bedriften har informert meg om sin organisering og internkontrollsystem: Meget bra
Bra
Under middels
Mindre bra

1.2. Veiledning

1.2. Veiledning

Som lærling hos TEO blir man en del av et kvalitetssystem som er laget for å sikre at man oppnår god opplæring på lærebedriftene.

Hovedmål

Alle lærlinger fullfører og består med godt resultat innen sluttdato i lærekontrakten.

Alle lærebedrifter som er medlem hos TEO må ha instruktørkompetanse. Dette oppnås f.eks ved å følge kurs hos TEO.

Denne arbeidsboken er ment som en veileder for lærlinger, faglige ledere og instruktører. I denne kan man finne de mest vesentlige deler av informasjon som man må kjenne til for å kunne få fullt utbytte av opplæringen.

Det er lærlingens og lærebedriftens plikt å sette seg inn i blant annet:

1. Læreplanen
2. Hvordan underveisvurdering skal foregå
3. Hvordan sluttvurderingen skal foregå
4. Hvordan lage gode planer for opplæringen på «min» bedrift
5. Hvordan skal lærlingen medvirke til egen opplæring (bør inngå i planen)
6. Hvordan dokumentere sin opplæring/kompetanse i løpet av læretiden
7. Hvilke eksamener må den enkelte lærling bestå i læretiden, og hvordan melde seg opp til eventuelle eksamener

Opplæringskontoret TEO er ansvarlig for at lærebedrift og lærling følger opplæringsloven med tilhørende forskrifter. Alle punktene i listen over gis det informasjon om på Introduksjonskurset i starten av læretiden.

 

1.1. Informasjon

1.1. Informasjon

Informasjon om oppvekstombundet i Telemark (tidligere elev- og lærlingombud)

Telefon: 33 34 40 00 / 33 34 42 27
Nett: www.vtfk.no
E-post: magnus.bekkevold@vtfk.no

Informasjon om fylkeskommunen, Utdanningsavdelingen

Telefon: 33 34 40 00 / 33 34 42 27
Nett: www.vtfk.no
E-post: utdanning@vtfk.no

Kontakt eksamenskontoret

E-post: eksamenskontoret@vtfk.no
Telefon: 35 91 70 10
Åpningstider: mandag til fredag kl. 09–14

Lærlingen er ansvarlig for å melde seg opp til eksamener. Oppmeldingen foregår på nettsiden: www.privatistweb.no.

Alle spørsmål rundt oppmelding og gjennomføring av eksamener skal tas direkte med ditt eksamenskontor.

Informasjon til lærlingen

Følgende punkter skal gjennomgås med lærlingen innen første oppfølgingsmøte:

1. Orientering om bedriften/opplæringsstedet: Oppgaver og organisasjon, tillitsvalgte m.fl.
2. Presentasjon av faglig leder, instruktør/veileder/fadder, ledere, kolleger, tillitsvalgte m.fl.
3. Plikter og retter, forventninger til lærlingen og hpplæringsbedriften.
4. Lønn/arbeidsforhold/fravær/sykdom.
5. Info om Helse, miljø og sikkerhet.
6. Forstått hvordan melde seg opp til eksamen.
7. Innføring i læreplanen som gjelder for faget.
8. Informasjon om vurdering og fag/-svenneprøve.
9. Innføring om hvordan dokumentere opplæringen.
10. Lærekontrakten.

5 gode grunner til hvorfor dere bør ha en lærling

5 gode grunner til hvorfor dere bør ha en lærling

Det finnes flere gode grunner til hvorfor man som bedrift bør søke om å bli en godkjent lærebedrift og videre tilby læreplasser. Vi har samlet sammen fem av dem.

1. Bedriften viser at den tar samfunnsansvar

Fordi lærebedrifter gir unge og voksne muligheten til å kunne fullføre en fagutdannelse, ivaretar de en svært viktig samfunnsoppgave. Og alle som jobber i en lærebedrift, kan være stolte av det. For at lærebedriftene skal kunne få vise frem at de tar samfunnsansvar, har Utdanningsdirektoratet innstiftet en merkeordning for lærebedrifter som har en eller flere lærlinger i staben. Med denne merkeordningen vil du som bedrift kunne bruke dette merket i markedsføringen deres, og det blir enklere for potensielle lærlinger å finne deres bedrift.

Print

kunnskap kompetanse teo lærebedrift

2. Dere gir bedriften ny kunnskap og kompetanse

Lærlingordningen sikrer virksomheten kontinuerlig fornyelse og bedre kompetanseutvikling/kunnskapsforvaltning. Lærlinger kommer med mye ny kunnskap, rett fra skolebenken, som bidrar til faglig oppdatering. Ved å tilby læreplass til ungdommer, får dere også de «digitale innfødte» rett inn i bedriften. Ungdommen i dag besitter en digital kompetanse som er høyt etterspurt i de fleste bedrifter.

Det skal også nevnes at voksne ansatte i lærebedrifter har sagt de også setter stor pris på entusiasmen og den energien som ungdommene tar med seg til arbeidsplassen.

3. Ansatte i bedriften får anledning til å prøve seg i annen rolle

Lærlinger har krav på at en faglig leder og en, eller flere, instruktører følger opp i læretiden. Å være en instruktør eller faglig leder er en viktig oppgave. Og man utvikler også sin egen kunnskap og kompetanse ved å lære opp andre. Ved å ta inn lærlinger, etablerer bedriten samtidig to nye roller – instruktører og faglige ledere. Disse rollene kan være interessante og attraktive for de erfarne fagarbeiderne som vil ha nye utfordringer og som gjerne vil prøve seg på nye oppgaver. En slik mulighet kan være veldig motiverende.

4. Dere praktiserer den beste rekrutteringsordningen i landet

Godkjente lærebedrifter bestemmer selv hvordan rekrutteringsprosessen skal foregå og hvem de tar inn som lærling. Vanligvis varer læretiden i to år, slik at dere får god tid til å bli kjent med lærlingene dere har valgt. Samtidig er ikke bedriften forpliktet til å ansette en lærling etter fullført læretid.

Imidlertid velger mange lærebedrifter å tilby lærlingen jobb fordi de kjenner virksomheten godt og har vist sine ferdigheter gjennom læretiden. På den måten får bedriften god arbeidskraft og det spare dere for både tid og penger.

teo rekruttering lærlinger elektrofag

teo elektriker elektrofag investering medlemsbedrift

5. Det er en lønnsom investering

På sikt er det å ta inn lærlinger en god investering. Lærlingen blir mer produktiv og lønnsom for bedriften din i løpet av læretiden, og du får tid til å bli bedre kjent med en fremtidig ansatt.

Når det gjelder lønnen til lærlinger, så varierer dette fra fag til fag. En lærling som følger «hovedmodellen» skal i utgangspunktet tjene en årslønn totalt, fordelt på de to årene i læretiden. I starten av læretiden er lønnen lavere enn det den er på slutten. Jo mer erfaring lærlingen har, jo mer vil han eller hun bidra til bedriftens inntjening.

I tillegg får virksomheten tilskudd til å dekke opplæringskostnader og de blir en del av det offentlige utdanningssystemet. Lærlingtilskuddet fastsettes av Kunnskapsdepartementet, og vanligvis endrer det seg hvert år.

Se oversikten over gjeldene satser her.

Hva er nytt innen elektro og datateknologi?

Hva er nytt innen elektro og datateknologi?

Elektro og datateknologi er et fagområde med ulike fagretninger. Programfagene på Vg1 og Vg2 er nå mer fremtidsrettet. De legger til rette for at elevene utvikler en mer helthetlig forståelse av sine fremtidige yrkesvalg

Vg1

Nye læreplaner

Elevene skal allerede på Vg1 kunne jobbe med helhetlige elektrofaglige oppgaver med de nye læreplanene. De skal også kunne møte alle forventningene som stilles til en yrkesutøver i elektrofaget. Elevene lærer om data- og kommunikasjonsteknologi, om maskiner og anlegg samt elektriske installasjoner. Det legges også større vekt på de nye energi- og styresystemene.

Klima og miljø

Emnet om klima og miljø vil være viktigere nå enn det har vært tidligere. Elevene vil få kunnskap og bli kjent med forskjellige energiløsninger, og hvilke belastninger disse har på miljøet. De vil også få en forståelse av hvordan deres egne valg og handlinger har betydning for en bærekraftig utvikling. Likestilling er også et viktig emne som har fått en større plass i utdanningsprogrammet.

teo lærling læreplan elektrofag skole

Fremtidige kompetansebehov

Etter endt utdanningsprogram skal elevene kunne bygge, videreutvikle og drifte elektriske anlegg. Slik vil elevene kunne møte fremtidige kompetansebehov i et stadig mer teknologisk samfunn. Programfagene har blitt redusert fra tre til to. Programfagene i den nye læreplanen er energi- og styresystemer og elektroniske kretser og nettverk.

Vg2

Et bedre kunnskapsgrunnlag

Læreplanene innen elektro- og datateknologi skal sørge for at alle elever og lærlinger har et mye bedre kunnskapsgrunnlag, når de skal praktisere elektrofagene. Elevene skal få mer kunnskap og kompetanse til å kunne bruke både ny og eksisterende teknologi.

Arbeidslivets lover og regler

Elevene skal forberedes på den teknologiske utviklingen i arbeidslivet og på kravene som stilles til helse, miljø og sikkerhet. De skal bevisstgjøres på den ujevne kjønnsfordelingen som innen elektrofagene i dag, og deres ansvar om være en del av arbeidslivets mangfold. Kunnskap om arbeidslivets lover og regler samt demokratiforståelse er også et viktig område elvene skal få innsikt i.

teo elektriker elektrofag investering medlemsbedrift

Tydeligere faglig forståelse

De fleste kompetansemålene på Vg2 har kunnskaps- og ferdighetselementer som sikrer for at elevene har en mer tydelig faglig forståelse. Dette bidrar også til at elever og lærlinger skal kunne se sammenhenger mellom fag og kunne bruke deres kompetanse i kjente og ukjente situasjoner.

elektriker elektrofag fag kompetanse læreplass

Kompetansemål og de ulike læreplanene

Alle læreplanene på Vg2, omfatter et eller flere innledende og overordnede kompetansemål
som legger vekt på emner som planlegging, risikovurdering, gjennomføring og begrunnelse av valgene som gjøres.

Utdanningsdirektoratet er svært opptatte av at elever skal bli mer motivert, ved at de i større grad kan foreta egne valg ettersom læreplanene inneholder åpne kompetansemål. De håper at dette vil kunne gi elever et mer bevisst og reflektert forhold til opplæringen, og kompetansen som kreves av dem når de skal ut i arbeidslivet.

Vg2 elektro- og datateknologi har fem læreplaner:

  • Vg2 automatisering
  • Vg2 datateknologi og elektronikk
  • Vg2 elenergi og ekom
  • Vg2 flyfag
  • Vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk

Noen av lærefagene har blitt flyttet mellom programområder, og noen mellom utdanningsprogrammer. Alle faglige konsekvenser av disse flyttingene har blitt integrert i de nye Vg2-læreplanene.

Se læreplaner i elektro- og datateknologi

Hva er nytt innen elektro og datateknologi?

Hva er nytt innen elektro og datateknologi?

Elektro og datateknologi er et fagområde med ulike fagretninger. Programfagene på Vg1 og Vg2 er nå mer fremtidsrettet. De legger til rette for at elevene utvikler en mer helthetlig forståelse av sine fremtidige yrkesvalg.

Vg1

Nye læreplaner

Elevene skal allerede på Vg1 kunne jobbe med helhetlige elektrofaglige oppgaver med de nye læreplanene. De skal også kunne møte alle forventningene som stilles til en yrkesutøver i elektrofaget. Elevene lærer om data- og kommunikasjonsteknologi, om maskiner og anlegg samt elektriske installasjoner. Det legges også større vekt på de nye energi- og styresystemene.

Klima og miljø

Emnet om klima og miljø vil være viktigere nå enn det har vært tidligere. Elevene vil få kunnskap og bli kjent med forskjellige energiløsninger, og hvilke belastninger disse har på miljøet. De vil også få en forståelse av hvordan deres egne valg og handlinger har betydning for en bærekraftig utvikling. Likestilling er også et viktig emne som har fått en større plass i utdanningsprogrammet.

teo lærling læreplan elektrofag skole

Fremtidige kompetansebehov

Etter endt utdanningsprogram skal elevene kunne bygge, videreutvikle og drifte elektriske anlegg. Slik vil elevene kunne møte fremtidige kompetansebehov i et stadig mer teknologisk samfunn. Programfagene har blitt redusert fra tre til to. Programfagene i den nye læreplanen er energi- og styresystemer og elektroniske kretser og nettverk.

Vg2

Et bedre kunnskapsgrunnlag

Læreplanene innen elektro- og datateknologi skal sørge for at alle elever og lærlinger har et mye bedre kunnskapsgrunnlag, når de skal praktisere elektrofagene. Elevene skal få mer kunnskap og kompetanse til å kunne bruke både ny og eksisterende teknologi.

Arbeidslivets lover og regler

Elevene skal forberedes på den teknologiske utviklingen i arbeidslivet og på kravene som stilles til helse, miljø og sikkerhet. De skal bevisstgjøres på den ujevne kjønnsfordelingen som innen elektrofagene i dag, og deres ansvar om være en del av arbeidslivets mangfold. Kunnskap om arbeidslivets lover og regler samt demokratiforståelse er også et viktig område elvene skal få innsikt i.

teo elektriker elektrofag investering medlemsbedrift

Tydeligere faglig forståelse

De fleste kompetansemålene på Vg2 har kunnskaps- og ferdighetselementer som sikrer for at elevene har en mer tydelig faglig forståelse. Dette bidrar også til at elever og lærlinger skal kunne se sammenhenger mellom fag og kunne bruke deres kompetanse i kjente og ukjente situasjoner.

elektriker elektrofag fag kompetanse læreplass

Kompetansemål og de ulike læreplanene

Alle læreplanene på Vg2, omfatter et eller flere innledende og overordnede kompetansemål
som legger vekt på emner som planlegging, risikovurdering, gjennomføring og begrunnelse av valgene som gjøres.

Utdanningsdirektoratet er svært opptatte av at elever skal bli mer motivert, ved at de i større grad kan foreta egne valg ettersom læreplanene inneholder åpne kompetansemål. De håper at dette vil kunne gi elever et mer bevisst og reflektert forhold til opplæringen, og kompetansen som kreves av dem når de skal ut i arbeidslivet.

Vg2 elektro- og datateknologi har fem læreplaner:

  • Vg2 automatisering
  • Vg2 datateknologi og elektronikk
  • Vg2 elenergi og ekom
  • Vg2 flyfag
  • Vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk

Noen av lærefagene har blitt flyttet mellom programområder, og noen mellom utdanningsprogrammer. Alle faglige konsekvenser av disse flyttingene har blitt integrert i de nye Vg2-læreplanene.

Se læreplaner i elektro- og datateknologi

Tilbake til toppen