Skip to content

1.2. Veiledning

1.2. Veiledning

Som lærling hos TEO blir man en del av et kvalitetssystem som er laget for å sikre at man oppnår god opplæring på lærebedriftene.

Hovedmål

Alle lærlinger fullfører og består med godt resultat innen sluttdato i lærekontrakten.

Alle lærebedrifter som er medlem hos TEO må ha instruktørkompetanse. Dette oppnås f.eks ved å følge kurs hos TEO.

Denne arbeidsboken er ment som en veileder for lærlinger, faglige ledere og instruktører. I denne kan man finne de mest vesentlige deler av informasjon som man må kjenne til for å kunne få fullt utbytte av opplæringen.

Det er lærlingens og lærebedriftens plikt å sette seg inn i blant annet:

1. Læreplanen
2. Hvordan underveisvurdering skal foregå
3. Hvordan sluttvurderingen skal foregå
4. Hvordan lage gode planer for opplæringen på «min» bedrift
5. Hvordan skal lærlingen medvirke til egen opplæring (bør inngå i planen)
6. Hvordan dokumentere sin opplæring/kompetanse i løpet av læretiden
7. Hvilke eksamener må den enkelte lærling bestå i læretiden, og hvordan melde seg opp til eventuelle eksamener

Opplæringskontoret TEO er ansvarlig for at lærebedrift og lærling følger opplæringsloven med tilhørende forskrifter. Alle punktene i listen over gis det informasjon om på Introduksjonskurset i starten av læretiden.

 

1.1. Informasjon

1.1. Informasjon

Informasjon om oppvekstombundet i Telemark (tidligere elev- og lærlingombud)

Telefon: 33 34 40 00 / 33 34 42 27
Nett: www.vtfk.no
E-post: magnus.bekkevold@vtfk.no

Informasjon om fylkeskommunen, Utdanningsavdelingen

Telefon: 33 34 40 00 / 33 34 42 27
Nett: www.vtfk.no
E-post: utdanning@vtfk.no

Kontakt eksamenskontoret

E-post: eksamenskontoret@vtfk.no
Telefon: 35 91 70 10
Åpningstider: mandag til fredag kl. 09–14

Lærlingen er ansvarlig for å melde seg opp til eksamener. Oppmeldingen foregår på nettsiden: www.privatistweb.no.

Alle spørsmål rundt oppmelding og gjennomføring av eksamener skal tas direkte med ditt eksamenskontor.

Informasjon til lærlingen

Følgende punkter skal gjennomgås med lærlingen innen første oppfølgingsmøte:

1. Orientering om bedriften/opplæringsstedet: Oppgaver og organisasjon, tillitsvalgte m.fl.
2. Presentasjon av faglig leder, instruktør/veileder/fadder, ledere, kolleger, tillitsvalgte m.fl.
3. Plikter og retter, forventninger til lærlingen og hpplæringsbedriften.
4. Lønn/arbeidsforhold/fravær/sykdom.
5. Info om Helse, miljø og sikkerhet.
6. Forstått hvordan melde seg opp til eksamen.
7. Innføring i læreplanen som gjelder for faget.
8. Informasjon om vurdering og fag/-svenneprøve.
9. Innføring om hvordan dokumentere opplæringen.
10. Lærekontrakten.

5 gode grunner til hvorfor dere bør ha en lærling

5 gode grunner til hvorfor dere bør ha en lærling

Det finnes flere gode grunner til hvorfor man som bedrift bør søke om å bli en godkjent lærebedrift og videre tilby læreplasser. Vi har samlet sammen fem av dem.

1. Bedriften viser at den tar samfunnsansvar

Fordi lærebedrifter gir unge og voksne muligheten til å kunne fullføre en fagutdannelse, ivaretar de en svært viktig samfunnsoppgave. Og alle som jobber i en lærebedrift, kan være stolte av det. For at lærebedriftene skal kunne få vise frem at de tar samfunnsansvar, har Utdanningsdirektoratet innstiftet en merkeordning for lærebedrifter som har en eller flere lærlinger i staben. Med denne merkeordningen vil du som bedrift kunne bruke dette merket i markedsføringen deres, og det blir enklere for potensielle lærlinger å finne deres bedrift.

Print

kunnskap kompetanse teo lærebedrift

2. Dere gir bedriften ny kunnskap og kompetanse

Lærlingordningen sikrer virksomheten kontinuerlig fornyelse og bedre kompetanseutvikling/kunnskapsforvaltning. Lærlinger kommer med mye ny kunnskap, rett fra skolebenken, som bidrar til faglig oppdatering. Ved å tilby læreplass til ungdommer, får dere også de «digitale innfødte» rett inn i bedriften. Ungdommen i dag besitter en digital kompetanse som er høyt etterspurt i de fleste bedrifter.

Det skal også nevnes at voksne ansatte i lærebedrifter har sagt de også setter stor pris på entusiasmen og den energien som ungdommene tar med seg til arbeidsplassen.

3. Ansatte i bedriften får anledning til å prøve seg i annen rolle

Lærlinger har krav på at en faglig leder og en, eller flere, instruktører følger opp i læretiden. Å være en instruktør eller faglig leder er en viktig oppgave. Og man utvikler også sin egen kunnskap og kompetanse ved å lære opp andre. Ved å ta inn lærlinger, etablerer bedriten samtidig to nye roller – instruktører og faglige ledere. Disse rollene kan være interessante og attraktive for de erfarne fagarbeiderne som vil ha nye utfordringer og som gjerne vil prøve seg på nye oppgaver. En slik mulighet kan være veldig motiverende.

4. Dere praktiserer den beste rekrutteringsordningen i landet

Godkjente lærebedrifter bestemmer selv hvordan rekrutteringsprosessen skal foregå og hvem de tar inn som lærling. Vanligvis varer læretiden i to år, slik at dere får god tid til å bli kjent med lærlingene dere har valgt. Samtidig er ikke bedriften forpliktet til å ansette en lærling etter fullført læretid.

Imidlertid velger mange lærebedrifter å tilby lærlingen jobb fordi de kjenner virksomheten godt og har vist sine ferdigheter gjennom læretiden. På den måten får bedriften god arbeidskraft og det spare dere for både tid og penger.

teo rekruttering lærlinger elektrofag

teo elektriker elektrofag investering medlemsbedrift

5. Det er en lønnsom investering

På sikt er det å ta inn lærlinger en god investering. Lærlingen blir mer produktiv og lønnsom for bedriften din i løpet av læretiden, og du får tid til å bli bedre kjent med en fremtidig ansatt.

Når det gjelder lønnen til lærlinger, så varierer dette fra fag til fag. En lærling som følger «hovedmodellen» skal i utgangspunktet tjene en årslønn totalt, fordelt på de to årene i læretiden. I starten av læretiden er lønnen lavere enn det den er på slutten. Jo mer erfaring lærlingen har, jo mer vil han eller hun bidra til bedriftens inntjening.

I tillegg får virksomheten tilskudd til å dekke opplæringskostnader og de blir en del av det offentlige utdanningssystemet. Lærlingtilskuddet fastsettes av Kunnskapsdepartementet, og vanligvis endrer det seg hvert år.

Se oversikten over gjeldene satser her.

Hva er nytt innen elektro og datateknologi?

Hva er nytt innen elektro og datateknologi?

Elektro og datateknologi er et fagområde med ulike fagretninger. Programfagene på Vg1 og Vg2 er nå mer fremtidsrettet. De legger til rette for at elevene utvikler en mer helthetlig forståelse av sine fremtidige yrkesvalg

Vg1

Nye læreplaner

Elevene skal allerede på Vg1 kunne jobbe med helhetlige elektrofaglige oppgaver med de nye læreplanene. De skal også kunne møte alle forventningene som stilles til en yrkesutøver i elektrofaget. Elevene lærer om data- og kommunikasjonsteknologi, om maskiner og anlegg samt elektriske installasjoner. Det legges også større vekt på de nye energi- og styresystemene.

Klima og miljø

Emnet om klima og miljø vil være viktigere nå enn det har vært tidligere. Elevene vil få kunnskap og bli kjent med forskjellige energiløsninger, og hvilke belastninger disse har på miljøet. De vil også få en forståelse av hvordan deres egne valg og handlinger har betydning for en bærekraftig utvikling. Likestilling er også et viktig emne som har fått en større plass i utdanningsprogrammet.

teo lærling læreplan elektrofag skole

Fremtidige kompetansebehov

Etter endt utdanningsprogram skal elevene kunne bygge, videreutvikle og drifte elektriske anlegg. Slik vil elevene kunne møte fremtidige kompetansebehov i et stadig mer teknologisk samfunn. Programfagene har blitt redusert fra tre til to. Programfagene i den nye læreplanen er energi- og styresystemer og elektroniske kretser og nettverk.

Vg2

Et bedre kunnskapsgrunnlag

Læreplanene innen elektro- og datateknologi skal sørge for at alle elever og lærlinger har et mye bedre kunnskapsgrunnlag, når de skal praktisere elektrofagene. Elevene skal få mer kunnskap og kompetanse til å kunne bruke både ny og eksisterende teknologi.

Arbeidslivets lover og regler

Elevene skal forberedes på den teknologiske utviklingen i arbeidslivet og på kravene som stilles til helse, miljø og sikkerhet. De skal bevisstgjøres på den ujevne kjønnsfordelingen som innen elektrofagene i dag, og deres ansvar om være en del av arbeidslivets mangfold. Kunnskap om arbeidslivets lover og regler samt demokratiforståelse er også et viktig område elvene skal få innsikt i.

teo elektriker elektrofag investering medlemsbedrift

Tydeligere faglig forståelse

De fleste kompetansemålene på Vg2 har kunnskaps- og ferdighetselementer som sikrer for at elevene har en mer tydelig faglig forståelse. Dette bidrar også til at elever og lærlinger skal kunne se sammenhenger mellom fag og kunne bruke deres kompetanse i kjente og ukjente situasjoner.

elektriker elektrofag fag kompetanse læreplass

Kompetansemål og de ulike læreplanene

Alle læreplanene på Vg2, omfatter et eller flere innledende og overordnede kompetansemål
som legger vekt på emner som planlegging, risikovurdering, gjennomføring og begrunnelse av valgene som gjøres.

Utdanningsdirektoratet er svært opptatte av at elever skal bli mer motivert, ved at de i større grad kan foreta egne valg ettersom læreplanene inneholder åpne kompetansemål. De håper at dette vil kunne gi elever et mer bevisst og reflektert forhold til opplæringen, og kompetansen som kreves av dem når de skal ut i arbeidslivet.

Vg2 elektro- og datateknologi har fem læreplaner:

  • Vg2 automatisering
  • Vg2 datateknologi og elektronikk
  • Vg2 elenergi og ekom
  • Vg2 flyfag
  • Vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk

Noen av lærefagene har blitt flyttet mellom programområder, og noen mellom utdanningsprogrammer. Alle faglige konsekvenser av disse flyttingene har blitt integrert i de nye Vg2-læreplanene.

Se læreplaner i elektro- og datateknologi

Hva er nytt innen elektro og datateknologi?

Hva er nytt innen elektro og datateknologi?

Elektro og datateknologi er et fagområde med ulike fagretninger. Programfagene på Vg1 og Vg2 er nå mer fremtidsrettet. De legger til rette for at elevene utvikler en mer helthetlig forståelse av sine fremtidige yrkesvalg.

Vg1

Nye læreplaner

Elevene skal allerede på Vg1 kunne jobbe med helhetlige elektrofaglige oppgaver med de nye læreplanene. De skal også kunne møte alle forventningene som stilles til en yrkesutøver i elektrofaget. Elevene lærer om data- og kommunikasjonsteknologi, om maskiner og anlegg samt elektriske installasjoner. Det legges også større vekt på de nye energi- og styresystemene.

Klima og miljø

Emnet om klima og miljø vil være viktigere nå enn det har vært tidligere. Elevene vil få kunnskap og bli kjent med forskjellige energiløsninger, og hvilke belastninger disse har på miljøet. De vil også få en forståelse av hvordan deres egne valg og handlinger har betydning for en bærekraftig utvikling. Likestilling er også et viktig emne som har fått en større plass i utdanningsprogrammet.

teo lærling læreplan elektrofag skole

Fremtidige kompetansebehov

Etter endt utdanningsprogram skal elevene kunne bygge, videreutvikle og drifte elektriske anlegg. Slik vil elevene kunne møte fremtidige kompetansebehov i et stadig mer teknologisk samfunn. Programfagene har blitt redusert fra tre til to. Programfagene i den nye læreplanen er energi- og styresystemer og elektroniske kretser og nettverk.

Vg2

Et bedre kunnskapsgrunnlag

Læreplanene innen elektro- og datateknologi skal sørge for at alle elever og lærlinger har et mye bedre kunnskapsgrunnlag, når de skal praktisere elektrofagene. Elevene skal få mer kunnskap og kompetanse til å kunne bruke både ny og eksisterende teknologi.

Arbeidslivets lover og regler

Elevene skal forberedes på den teknologiske utviklingen i arbeidslivet og på kravene som stilles til helse, miljø og sikkerhet. De skal bevisstgjøres på den ujevne kjønnsfordelingen som innen elektrofagene i dag, og deres ansvar om være en del av arbeidslivets mangfold. Kunnskap om arbeidslivets lover og regler samt demokratiforståelse er også et viktig område elvene skal få innsikt i.

teo elektriker elektrofag investering medlemsbedrift

Tydeligere faglig forståelse

De fleste kompetansemålene på Vg2 har kunnskaps- og ferdighetselementer som sikrer for at elevene har en mer tydelig faglig forståelse. Dette bidrar også til at elever og lærlinger skal kunne se sammenhenger mellom fag og kunne bruke deres kompetanse i kjente og ukjente situasjoner.

elektriker elektrofag fag kompetanse læreplass

Kompetansemål og de ulike læreplanene

Alle læreplanene på Vg2, omfatter et eller flere innledende og overordnede kompetansemål
som legger vekt på emner som planlegging, risikovurdering, gjennomføring og begrunnelse av valgene som gjøres.

Utdanningsdirektoratet er svært opptatte av at elever skal bli mer motivert, ved at de i større grad kan foreta egne valg ettersom læreplanene inneholder åpne kompetansemål. De håper at dette vil kunne gi elever et mer bevisst og reflektert forhold til opplæringen, og kompetansen som kreves av dem når de skal ut i arbeidslivet.

Vg2 elektro- og datateknologi har fem læreplaner:

  • Vg2 automatisering
  • Vg2 datateknologi og elektronikk
  • Vg2 elenergi og ekom
  • Vg2 flyfag
  • Vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk

Noen av lærefagene har blitt flyttet mellom programområder, og noen mellom utdanningsprogrammer. Alle faglige konsekvenser av disse flyttingene har blitt integrert i de nye Vg2-læreplanene.

Se læreplaner i elektro- og datateknologi

Tilbake til toppen